Innviklet, men innholdsrikt i Karlovy Vary
En rapport fra stipendmottager Bitten Linge.
 |
Påmeldingen var ikke lett. Man skulle finne kviff på internett. Det tok lang tid, først i mars fikk en noen opplysninger om årets festival på engelsk. Jeg meldte meg på som presse, men i juni fikk jeg melding om at påmeldingen ikke var registrert, da det var feil på datasystemet deres. Festivalledelsen satt i Praha og kjente lite til forholdene i Karlovy Vary. Noen sier at Filmfestivalen i Cannes er vanskelig å finne fram i. Den er en lek i forhold til Karlovy Vary.
Som politiker har jeg siden 1994 sittet i en prosjektledelse for demokratisering og folkevalgtopplæring i Tsjekkia og Slovakia finansiert av UD og KS i Norge. Mine tsjekkiske venner hjalp meg med hotellbestilling og hentet meg i Praha. Ellers kan man ta tog (somletog) eller buss fra Praha til Karlovy Vary . Det gamle og velkjente Karlsbad er en vakker, velholdt by omtrent på Ålesunds størrelse. Svært mange av bygningene er kjøpt opp av russere etter 1989. Her hvitvasker den russiske mafiaen sine penger, sies det. De sørger for at det er liten kriminalitet. Utlendinger kan føle seg trygge, men tsjekkerne selv frykter russerne.
Registrering var ikke lett. Alle innganger ble voktet av ungdommer i sorte dresser og solbriller. Den gjeveste kategorien for deltagere var film industry, det var lite særtiltak for presse. På pressekortet kunne man få 4 billetter pr. dag. Forøvrig måtte man stå i kø og kjøpe billetter. Pressekonferanser var det lite av. Dette var en ungdomsfestival. Stein Sørensen fra Bergen fortalte at på bussen fra Praha til Karlovy Vary var det bare han og sjåføren som var over 25 år. Ungdom lå overalt i festivalbygningen. Under forestillingene snakket de og sendte tekstmeldinger. Hele natten ble det spilt høy musikk fra festivalbygningen. Det var litt ro mellom 5 og 7 om morgenen. Som lektor i videregående skole er jeg vant til russ, men det ble litt slitsomt å være på kontinuerlig russefest uten å være russ selv.
Katalogen med filmer var stor og innholdsrik. Det var 16 filmer i den offisielle konkurransen med stor spredning fra mange land. Det var ingen norske eller svenske med, men en dansk film, "La de små børn" av Paprika Steen. Det var også en koproduksjon, "Niceland" med Fridrik Thor Fridriksson som regissør. Gjennomgående var det filmer av unge regissører. En tsjekkisk film var utvalgt til hovedkonkurransen, "Mistri". Det er en svart, bitter komedie om følelsesmessig tomhet og menneskelig stakkarslighet. Den handler om unge ishockeytilhengere som møtes for å se kampene på TV i en pub i en nedslitt landsby ved den tsjekkiske grensen og en forgjeldet pubeier som ikke har mot til å be dem betale for seg. Regissøren er Marek Najbrt.
Det var konkurranse for dokumentarfilm, det var æresvisninger av Miroslav Ondricek og Sergei Paradjanovs dokumentarfilmer.
Det var 10 filmer i en kritikerserie, herav en svensk film, "Fyra nyanser i brunt" av Tomas Alfredson.
Videre var det 10 utvalgte tyrkiske filmer, fokus på katalansk film, æresvisninger av filmer av John Cassavetes og Sergio Leone.
Jeg konsentrerte meg om tsjekkisk film, 14 tsjekkiske filmer fra 2003 - 2004 ble vist utenfor konkurranse. Gjennomgående var det også her unge regissører som ble presentert. Mye var en slags serieproduksjoner, "suksess med et opplegg, vi lager en til". Dette var lettbente komedier som tydeligvis var populære blant det ungdommelige publikum. Jeg intervjuet unge Marek Dobes som presenterte en zombiefilm, "Choking Hazard" om en ulik og merkelig gruppe mennesker som kommer sammen på et øde motell for å finne meningen med livet. Men den omkrinliggende skog er full av sultne zombier som forbereder angrep på motellet. Opplegget bygget på sentraleuropesike legender, sa regissøren.
Hilsen Bitten Linge som er takknemlig for anledningen til å besøke filmfestivalen i Karlovy Vary
Tips en venn!
