Per Haddal utnevnt til æresmedlem av laget
Per Haddal, filmkritiker i Aftenposten gjennom 30 år og styreleder i Norsk filmkritikerlag 1975-1986, ble under den årlige pressemiddagen under Den norske filmfestivalen i Haugesund utnevnt til æresmedlem av laget.
Til stående applaus ble en meget glad Per Haddal utnevnt til æresmedlem av laget under den nylige Pressemiddagen på Haugesund Rådhus under Den norske filmfestivalen. Han slutter seg dermed til de andre æresmedlemmene våre, som er Harald Kolstad, Martin Nordvik, Gudmund Hummelvoll og Astrid Thon. Æresmedlemmer blir de som snart skal trekke seg tilbake og som har hatt sentrale verv i laget eller på annen måte blir funnet verdig en slik status. Æresmedlemskapet er livsvarig og gratis.Vi gjengir her styreleder Øyvor Dalan Viks tale i forbindelse med utdelingen:
"Jeg står her for å videreføre den ordningen vi i styret i Norsk Filmkritikerlag innførte i fjor, med å utdele æresmedlemskap og gjøre litt stas på de av våre kolleger som i løpet av året kommer til å tre inn i pensjonistenes rekker.
Vi fikk noen - rett nok spøkefulle - kommentarer i fjor, om at nå var styret i Norsk Filmkritikerlag begynt å kvitte seg med folk. Om det var det vi ønsket å gjøre - hvilket vi altså ikke gjør - så har vi fått demonstrert at akkurat det står ikke i vår makt.
For i løpet av året som er gått, har Gudmund Hummelvoll til stadighet vært å lese i Vårt Land, og Martin Norvik i Adresseavisen sitter da sannelig her i salen og spiser middag i år igjen.
Og bare for å understreke det - det er vi som har noen år igjen til pensjonsalderen glade for. Ikke minst fordi vi alle etter å ha drevet med filmkritikk i noen år, vet hva erfaring betyr, både for en selv i ens daglige virke, og for en levende og dynamisk filmkritikk, helhetlig sett.
For senest i forbindelse med filmfestivalen i Berlin tidligere i år, konstaterte mannen vi nå skal gjøre litt ære på, at kinosalen fremdeles er A country for old men. Altså ikke bare for de unge og de yngste, slik kommersialiseringen av filmbransjen på mange områder bærer bud om. Han påpekte at det finnes tallrike voksne regissører som lager vital film, om og for voksne mennesker. Og vi kan legge til for egen regning at da bør det også finnes voksne kritikere til å ta imot dem.
For å telle lite grann - det hender også i vårt gebet at det er greit å sette tall på ting - så har vårt æresmedlem fra i dag vært filmkritiker i 40 år, i Aftenposten de siste 30. Og da er det ikke lenger noen hemmelighet at jeg snakker om Per Haddal.
I Norsk Filmkritikerlag har han vært en sentral figur, og styreleder ble han da undertegnede var ni år gammel, og forble det i 11 år. Han er altså en kritiker som jeg - og det er jeg ikke alene om blant lagets medlemmer og mange andre - har lest siden jeg var barn, og han har vært innflytelsesrik i kraft av sine kunnskaper og engasjement både blant oss kritikere og blant lesere, det være seg bransjefolk eller kinogjengere.
I parentes bemerket vil jeg tro jeg ikke er den eneste noe yngre kritikeren som har fått en telefon, for eksempel fra mamma, hvor det blir påpekt at "Per Haddal, han likte den filmen du var så streng mot, han." Underforstått: Er det mulig at du har tatt feil, vennen min?
Nå er heldigvis takhøyden blant filmkritikere såpass at vi ikke er nødt til å være enig med Per alle sammen, det skulle da bare mangle.
Skjønt jeg var litt urolig før jeg gikk opp hit, for det kunne ligne ham å holde en flengende mottale, i stedet for å takke pent som ellers er det vanlige. Han har foruten selv å starte opptil flere viktige diskusjoner om film, vært gjenstand for heftig engasjement, for å si det slik, fra så vel filmfolk som kolleger.
Jeg tar nå allikevel sjansen på å be deg komme opp, Per, og ta imot en liten påskjønnelse fra oss alle som takk for innsatsen, så langt!"
Tips en venn!
